IDDIS-prosjektet

Ny oppgave er blitt utlevert, og klar til å gjøres innen kommende fredag. Oppgaven går ut på å designe en helt egen IDDIS. Vi får også delta på IDDIS 2016, hvor vi kan vinne flotte premier fra Moods of Norway. Temaet i år er å spise mer sunt, mer sardiner og mindre kjøtt. 

Plakat av ''NOAH - for dyrs rettigheter''

Synlig makt:

Vi vet hvor makten kommer fra (statsleder, diktator, sjef)

Usynlig makt:

Vi vet ikke hvor makten kommer fra (skjult påvirkning, f.eks: blogg)

Det betyr at noen typer makt kan være veldig åpenbare og tydelige, men andre kan være veldig ubevisste og mer påvirkende enn synlig makt. Synlig og usynlig makt kan lett misbrukes. 

Synlig makt ligger i medienes mulighet til å fremheve enkelte saker. F.eks. påvirke styresmaktene direkte gjennom oppslag som er rettet mot dem; f.eks. om forfalne skolebygg eller dårlig pleie på aldershjem. Det er lett å se hvem som har skrevet en slik sak og hvem som ønsker en endring på et aktuelt område som oppfattes problematisk. Dette kalles viljesmakt. Journalistene bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling. De setter fokus på saker de er mest opptatte av. 

Portvaktfunksjon er et begrep som viser til medienes makt til å sortere og redigere hvilke saker og hvilke kilder som slipper til i offentligheten. Når nyhetsredaksjonene får en sak, får de av og til pressepakker. De inneholder bl. a bakgrunnsstoff og fakta. F.eks. ser man på dagbladet eller VG hvilke saker som ligger øverst, med andre ord; hvilke som er prioritert som en viktig, eller interessant sak. 

Dagsordningen innebærer at noe er veldig viktig den dagen og at mediene løfter opp saker vi er opptatt av. F.eks. flyktningene er en dagsordning. 

Definisjonsmakt betyr å ha makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen. Mediene har også definisjonsmakt. Mediene setter dagsorden for hva vi er opptatt av, enten det er gårdagens fotballkamp eller den siste utviklingen i Midtøsten. Dette er usynlig makt. 

Leserne til rosabloggerne er som oftest like gamle som rosabloggerne, det vil si hvis en rosablogger er mellom 17-19 år vil nok leserne også være i den alderen. Grunnet innholdet som er på bloggen, en person mellom 17-19 år vil nok ikke lese hva en rosablogger som er i alderen av 12-14 år skriver om. F.eks. sminke, når man kan lese om sminke på en rosablogger som vet mer om sminke. 

Jeg tror ikke at mange sitter og leser bloggen min. Men hvis jeg skrev om noe som ville interessert andre, ville jeg nok hatt mer makt. Har man makt kan man overbevise folk som leser det. 

Den fjerde statsmakt

Kronikk: ''Det er på tide å være realistiske'' Hilsen Pornogenerasjonen.

Den handler om ei jente som forklarer hvordan hennes generasjon vokste opp med seksualitet og pornografi rundt dem på grunn av internett. Hun forklarer videre om hvordan skolen ikke lærer opp barna nok angående tema sex og seksualitet, og ønsker mer fokus på det i opplæringen. Hun ønsker et eget fag om ikke bare seksualitet, men et fag som har fokus på eget selvbilde samt. trygge og komfortable relasjoner i hverdagen. 

Mediene fungerer som ei vaktbikkje på den måten at de lar henne snakke på vegne av en hel generasjon om dette viktige temaet. De slipper henne (en minoritet) inn i denne debatten om hvordan sex og samliv blir tatt opp i skolegangen.